Fosforylering kan forekomme på serin-, treonin- og tyrosinsidekjeder (ofte k alt "rester") gjennom dannelse av fosforesterbindinger, på histidin, lysin og arginin gjennom fosforamidatfosforamidat A-fosforodiamidat (eller diamidofosfat) er et fosfat som har to av sine OH-grupper substituert med NR2 grupper for å gi en art med den generelle formelen O=P(OH)(NH 2)2 Substitusjonen av alle tre OH-gruppene gir fosfortriamidene (O=P(NR2))3), som ofte refereres til som fosforamider. https://en.wikipedia.org › wiki › Fosforamidat
Fosforamidat – Wikipedia
bindinger, og på asparaginsyre og glutaminsyre gjennom blandede anhydridbindinger.
Hvilke aminosyrer kan fosforyleres og hvorfor?
Fosforylering finnes oftest på spesifikke serin- og treoninamino syrerester i proteiner, men det forekommer også på tyrosin og andre aminosyrerester (histidin, asparaginsyre, glutaminsyre) også.
Hvilke 3 aminosyrer er fosforylert?
Aminosyrene som oftest fosforyleres er serin, treonin, tyrosin i eukaryoter, og også histidin i prokaryoter og planter (selv om det nå er kjent for å være vanlig hos mennesker). Disse fosforyleringene spiller viktige og velkarakteriserte roller i signalveier og metabolisme.
Hvilke rester er sannsynligvis fosforylert i eukaryoter?
Fosforylering ser ut til å være enda viktigere og mer utbredt i eukaryote celler, men mens histidin-fosforylering forekommer i minst noen eukaryoter, skjer mest eukaryot proteinfosforylering ved serin-, treonin- og tyrosinrester(Manning et al., 2002a).
Hvilke av følgende rester kan bli fosforylert i et protein?
Proteiner kan fosforyleres på serin-, treonin- eller tyrosinrester. Mest fosforylering skjer på serin og treonin (se kap. 25), med mindre enn 1 % på tyrosin.