Den ble først og fremst utviklet av kanadiske forskere James Bonta, Donald A. Andrews og Paul Gendreau. Den har blitt ansett som den beste modellen som finnes for å avgjøre behandling av lovbrytere, og noen av de beste risikovurderingsverktøyene som brukes på lovbrytere er basert på den.
Når ble risikobehovsmodellen utviklet?
Utviklet på 1980-tallet og først formalisert i 1990, har risiko-behov-respons-modellen blitt brukt med økende suksess for å vurdere og rehabilitere kriminelle i Canada og rundt om i verden.
Hvem kom opp med RNR-modellen?
For det første foreslo Ogloff og Davis (2004) i sin fremstilling av RNR-modellen at perspektivet Psychology of Criminal Conduct (PCC) skissert av Andrews og Bonta (2003) i en rekke publikasjoner "gir anvisninger for vurdering av lovbrytere og deres klassifisering for behandling" (s.232).
Når ble RNR-modellen opprettet?
RNR kom fra et tiår med empirisk litteratur om effektiv korrigerende behandling (f.eks. Andrews, Zinger et al., 1990), som igjen var et svar på og tilbakevisning av den populære forestillingen om at "ingenting fungerer" i korreksjoner (Martinson, 1974). Dette var desperate tider for rehabilitering av lovbrytere.
Hva er formålet med RNR-modellen?
RNR-modellen skisserer de grunnleggende prinsippene for risiko, behov og reaksjonsevne for å generere effektive intervensjoner for lovbryterpopulasjoner med det endelige målet om å forbedre behandlingen for lovbrytere og redusere tilbakefall (Andrews & Bonta, 2010).
