Samme regel gjelder fortsatt. “A” brukes før ord som begynner med konsonantlyder og “an” brukes før ord som begynner med vokallyder. Det spiller ingen rolle om ordet er et adjektiv, et substantiv, et adverb eller noe annet; regelen er nøyaktig den samme.
NÅR BRUKER DU A eller en?
Bruk “a” før ord som begynner med en konsonantlyd og “an” før ord som begynner med en vokallyd Andre bokstaver kan også uttales begge veier. Bare husk at det er lyden som styrer om du bruker "a" eller "an", ikke den faktiske første bokstaven i ordet.
Når skal du bruke et og et i en setningseksempel?
Den egentlige regelen er at du må bruke "en" i en setning når et ord har en vokallyd i begynnelsen. For ord med vokaler i begynnelsen som høres ut som konsonanter, for eksempel "u" i enhjørning, bruk "a" i stedet. (For en liste over vokaleksempler, se nedenfor.)
Hvor bruker vi en an?
Engelsk har to artikler: the og a/an. brukes for å referere til spesifikke eller spesielle substantiv; a/an brukes til å endre uspesifikke eller ikke-spesielle substantiv. Vi kaller den bestemte artikkelen og en/an den ubestemte artikkelen. Hvis jeg for eksempel sier «La oss lese boken», mener jeg en spesifikk bok.
Når bør vi ikke bruke artikler?
Vi bruker ikke artikler før navnene på land, mennesker, kontinenter, byer, elver og innsjøer.
Vi bruker ikke artikler før utellelige og abstrakte substantiv brukt i generell forstand.
- Honning er søt. (IKKE honningen er søt.)
- Sukker er dårlig for tennene dine.
- Visdom er bedre enn rikdom.
- Dyd er sin egen belønning.
