Chelaterende midler er kjemiske forbindelser som reagerer med metall ioner for å danne et stabilt, vannløselig kompleks. De er også kjent som chelanter, chelatorer eller sekvestreringsmidler. Chelaterende midler har et ringlignende senter som danner minst to bindinger med metallionet slik at det kan skilles ut.
Hva er eksempler på chelateringsmidler?
Følgende chelateringsmidler diskuteres individuelt eller sammen i LiverTox:
- Arsenikkchelatorer. Dimercaprol.
- Copper Chelators (for Wilson Disease) Dimercaprol. Penicillamin. Trientine. …
- Iron Chelators. Deferasirox. Deferipron. Deferoksamin.
- Lead Chelators. Dimercaprol. EDTA [ikke i LiverTox] …
- Mercury Chelators. Dimercaprol.
Hva er det vanligste chelateringsmidlet?
kalsiumdinatriumetylendiamintetraeddiksyre (CaNa2EDTA) er det mest brukte chelateringsmidlet. Det er et derivat av etylendiamintetraeddiksyre (EDTA); en syntetisk polyamino-polykarboksylsyre og har siden 1950-tallet vært en av grunnpilarene for behandling av blyforgiftning hos barn [12].
Hva er chelateringsmiddel hva er bruken av det?
En kjemisk forbindelse som binder seg tett til metallioner. I medisin brukes chelateringsmidler for å fjerne giftige metaller fra kroppen. De blir også studert i behandling av kreft.
Hvordan fungerer chelaterende midler?
Chelatorer fungerer ved å binde seg til metaller i blodet Når de er injisert i blodet, sirkulerer de gjennom blodet og binder seg til metaller. På denne måten samler chelatorer alle tungmetallene til en forbindelse som filtreres gjennom nyrene og frigjøres i urinen.
