S alterende ledning forekommer mye i de myeliniserte nervefibre til virveldyr, men ble senere oppdaget i et par mediale myeliniserte kjempefibre av Fenneropenaeus chinensis og Marsupenaeus japonicus-reker, samt i en median gigantisk fiber av en meitemark.
Hvordan oppstår s altholdig ledning?
S alterende ledning beskriver måten en elektrisk impuls hopper fra node til node nedover hele lengden av et akson, og fremskynder ankomsten av impulsen til nerveterminalen sammenlignet med langsommere kontinuerlig progresjon av depolarisering som sprer seg nedover et umyelinisert akson.
Forekommer s altholdig ledning i umyelinerte aksoner?
S alterende ledning i umyeliniserte aksoner: gruppering av Na+-kanaler på lipidflåter muliggjør mikros alterende ledning i C-fibre. Aksjonspotensialet (AP), det grunnleggende signalet til nervesystemet, bæres av to typer aksoner: umyeliniserte og myelinerte fibre.
Hvilket av følgende gjør s altholdig ledning mulig?
I det perifere nervesystemet er s altholdig ledning muliggjort av en serie av morfologisk og molekylært distinkte underdomener i begge aksoner og deres assosierte myeliniserende Schwann-celler.
Hvor starter aksjonspotensialet og beskriver prosessen med s altholdig ledning ved noder i Ranvier?
Aksjonspotensialet går fra ett sted i cellen til et annet, men ionestrøm over membranen skjer kun ved nodene til Ranvier Som et resultat hopper aksjonspotensialsignalet langs aksonet, fra node til node, i stedet for å forplante seg jevnt, slik de gjør i aksoner som mangler myelinskjede.
