En tilbaketitrering brukes når den molare konsentrasjonen til en overflødig reaktant er kjent, men det er behov for å bestemme styrken eller konsentrasjonen til en analytt. Tilbaketitrering brukes vanligvis i syre-base titreringer: Når syren eller (mer vanlig) basen er et uløselig s alt (f.eks. kalsiumkarbonat)
Hvorfor bruker vi tilbaketitrering?
En tilbaketitrering er nyttig hvis endepunktet for den omvendte titreringen er lettere å identifisere enn endepunktet for den normale titreringen, som med nedbørsreaksjoner. Tilbaketitreringer er også nyttige hvis reaksjonen mellom analytten og titranten er veldig langsom, eller når analytten er i et uløselig fast stoff.
Hvilke tilfeller brukes ryggtitreringen?
Bak titreringer brukes hovedsakelig i følgende tilfeller:
- hvis analytten er flyktig (f.eks. NH3) eller et uløselig s alt (f.eks. Li2CO 3)
- hvis reaksjonen mellom analytt A og titrant T er for langsom for en praktisk direkte titrering.
Hvilket er eksempelet på ryggtitrering?
Tilbake titrering fungerer på følgende måte (med et eksempel): 1: Stoffet eller løsningen med ukjent konsentrasjon (4 g forurenset kritt, CaCO3) er laget for å reagere med kjent volum og konsentrasjon av mellomreaktantoppløsning (200 ml, 0,5N HCl). Reaksjonen går forbi ekvivalenspunktet.
Hvorfor brukes EDTA i ryggtitrering?
Tilbake titrering: et kjent overskudd av standardløsning EDTA tilsettes til løsningen som inneholder analytten. … Denne prosedyren er nyttig for å bestemme kationer som danner stabile komplekser med EDTA og som det ikke finnes noen effektiv indikator for.
